Posisjon 30/7 kl 1915 UTC:

Bilde fra skipperen 31/7:

Enda et isfjell. Denne gang med frostbue. Vi får ikke nok.

Fra skipperen 30/7:

Posisjon 60.46 N, 45.53 W kl 1915 UTC

Tilbake i sivilisasjonen - Julianehåp. Neste etappe starter i morgen. Nybakt bestefar Tore og Edvard forlater skuta. En veldig kort beskrivelse av våre tre uker sammen; vi har hatt det helt topp - Seilas på Loffen !! 

Neste etappe med Liv, Paal og Nils var planlagt å gå gjennom Prins Christians Sund - Grønlands svar på Magellanstredet - for deretter å seile nordover langs østkysten og derfra over til Island. Heldigvis for klimaendringene - men ikke for oss - ligger isen fortsatt tykk langs kysten så vi må atter revidere planene. Hvis ikke isen slipper innen en uke må vi seile rundt Kap Farvel igjen for å komme utenfor isen og derfra rett over til Island. 

Dette betyr mer seilas i farvannet sørøst-Grønland en ukes tid. Området byr på alpint landskap med utfordrede turer, norrøne bosettinger, varme kilder og bygder som fortsatt livnærer seg av fangst. Vi kommer ikke til å kjede oss. Idag tok vi en dagstur inn til en gammel norrøn bosetting - Hvalsey - der det blant annet står rester av en katedral fra 1300-tallet. Vi møtte en norsk arkeolog som guidet rundt og fikk også spørsmål fra to danske kvinner som var på fottur om de kunne seile med tilbake til Julianehåp. 

I kveld venter middag ombord i en fransk båt som har overvintret lengre nord. Godt å vite at vi kan litt om å kle oss;- de hadde hatt konstant minus 1 grad ombord i 6 måneder og påsto at det var mer is inni båten enn utenfor. Prosjektet de representerte heter UNDER THE POLE. Det kan sikkert googles for interesserte. Formålet var blant annet eksperimentell dykking. De satte ny rekord med 111 meter under isen. Og minus 1 grad ombord. 

Takke seg  til ovnskroken i IOLAIRE.

Posisjon 29/7 kl 1630 UTC:

Tore skriver 29/7:

Posisjon  60.48 N, 47.71 W kl 1630 UTC:

Torsdag 23.7 ankret vi opp i en dyp bukt og neste dag gikk vi over til Narsalik som ble fraflyttet i 1986.
Ca. 15 hus var i behold og ble brukt som fritidsteder.  Vi møtte en hyggelig dansk legefamilie som bode i Nuuk og nå på tur i sin Saga motorbåt.  Kun et av husene var bebodd av en eldre kvinne.  Der var butikk, gravsted og intakte brygger.  Et lite stenbygg langt fra bebyggelsen viste seg å være krutthus.
Vi fortsatte til Tingmik uthavn hvor også legefamilien hadde ankret opp.

Lørdag 25.7 stoppet vi i Arsuk, et aktivt fiskested hvor butikken hadde avocado, gordons og t o m tonic!
Videre inn Arsukfjorden til breen innerst og et utrolig flott fossefall hvor vi prøvde å ankre. Drømmen om å sovne til fossebruset svant med sterk fallvind i bukten og vi lunket over til bryggen på den nedlagte basen i Grønne Dal som Wilhelm filosoferte over i siste blogg. Synd om dette omfattende anlegg skal dele skjebne med alle de fraflyttede samfunn vi har passert, med nedblåste hus og masse skrot.

Neste dag passerte vi cryolitgruveanlegget i Ivigtut 5 km unna, også det fraflyttet.
Vi seilte sydover for det meste i leder, men på et åpent stykke fikk vi en fantastisk oppvisning av en knølhval (humpback).  

 

 

Den underholdt oss på tidvis kloss hold i 20 minutter med alle slags sprang og stående vertikalt som et fyrtårn og den svømte undervanns helt inntil IOLAIRE.  Mange fine bilder ble tatt!

Vi ankret opp i Aurora Havn litt p g a navnet og den skuffet ikke.  

Mandag 27.7 fikk vi en fin tur i land.  Mye rensdyrtråkk.  Vi traff våre legevenner igjen og nå fortsetter vi seilasen rett øst i en indre led som fører oss mot Julianehåb.  Isfjell er det nok av og vi blir aldri lei av å beundre dem i deres majestetisk men viljeløse seilas mot havet eller på grunner.

Bilde fra skipperen 26/7:

 

Mye natur i fjordene

Posisjon 25/7 kl 1200 UTC:

Skipperen skriver 25/7:

Posisjon 61.10N  48.35W kl 1200 UTC

Vi nærmer oss Grønnedal, et slags Grønland i miniatyr med høye fjell, en isbre innerst i Arsukfjorden, en foss, moskus og vilt og en historisk norønn bosetting kalt Vestbygd. Mer moderne historie fra midten av 1800-tallet forteller om ekspansiv minedrift etter kryolitt som fikk strategisk interesse under 2den verdenskrig fordi USA hadde akutt behov for mineralet i fremstilingen av aluminium som igjen ble brukt til produksjon av jagerfly. For å sikre stedet etablerte de en base – Grønnedal – som huset opptil 2000 soldater. 

Nå er minen lukket, 200 hus fraflyttet og militærbasen lagt ned – en skam å bare forlate det slik mener enkelte som ser for seg at stedet kan benyttes til andre formål som turisme, moskusoppdrett, videre minedrift og base for klimaforskning etter modell av Ny Ålesund på Svalbard. Problemstillingen er typisk for Grønland og springer ut av klassisk senter-periferi problematikk. En årsak til utviklingen er kommunesammenslåing som her – i likhet med andre steder - lett fører til at overskuddet samles der det allerede har hopet seg opp overskudd fra før – i Nuuk, hovedstaden. 

Etter vår ferd sydover langs vestkysten har vi vært innom mange bygder og møtt et folk med stort engasjement for landet sitt. I 1982 markert Grønland for alvor at det er en selvstendig nasjon – det meldte seg ut av EF. Sammen med innføring av hjemmestyre 10 år før var dette starten på en grønlandisering av Grønland og det har utviklet seg en stolthet over å være grønlender. 

Dette har vi merket – man er opptatt av å bevare og videreutvikle den grønlandske kultur. Vi for vår del kan bare heie dem fram uten at vi kan gjøre stort annet enn å spre det gode budskap om at dette er et land vi lærer å verdsette mer og mer både på grunn av det blide, flittige folkeferdet, kulturen og naturen. 

Vi ser fram til møtet med Grønnedal som trolig vil gi ytterligere forståelse. Bilder følger så snart vi kommer til Julianehåp om noen dager.

Edvard skriver 23/7:

Posisjon 62.13N - 49.50 W - 1415 UTC

Ja, radar er fine greier. Man finner isfjell og der hvor plotteren er helt på jordet - bokstavelig talt - viser radaren det sanne bildet av omgivelene. Vi hadde en fin bør sydover, men innseilingen var en smule utfordrende i skodda og tussmørket og vi tok også dybdemåleren til hjelp. Den viste selvfølgelig 3 meter hvor vi trodde vi hadde 50 meter vann undr kjølen! Vi tok ingen sjanser, men tråklet oss ut av uføret til vi fikk betryggende ekko fra den svarte boksen. 

Klokken fire om morgenen kom vi frem til Fiskenæset - en bitte liten havn med kun en liten brygge hvor det lå to fikebåter. Vi fortøyde på utsiden og nøt ankerdrammen som aldri før. Her ble vi hele neste dag og gikk på tur og provianterte. Morgenen etter kom «Lady Dana» sigende inn og la seg utenpå oss. En van de Stadt båt som Tore hadde seilt i lag med fra St. Petersburg til Arkhangelsk. Siden den td hadde båten klart å seile rundt Nordpolen. Liten verden på alle måter.

Dagen etter seilte vi innerleia sydover i strålende vær. Det er som å seile i Steigen. Av og til var dybden nede i to meter og vi hadde av og til noen i masten for å se grunnene før vi traff dem. Etter åtte timers bedagelig seilas og storslått natur fortøyde vi i bøya på Ravns Storø - et nedlagt færøysk fiskevær. Flott havn. W. og T. på land, Edvard ombord med middagsmatlaging og ny besettende roman - GLØR av Sandor Marai. Perfekt lektyre på seilas med kun de beste venner.

Onsdag formidag fortsatte vi på Innerleia. Man må være poet for å beskrive det vakre landskapet, så jeg skal ikke en gang forsøke, men hele turen var et bad for øyet. Med ett untak, midt i det aller smaleste sundet støtte vi på en strandet Kaskelot Hval på ca fjorten meter. Vet ikke om den hadde drevet i land eller grunnstøt og dødt. Uansett var det et trist skue å se en så prektig skapning ligge i fjæra og råtne.

Lenger syd fikk vi Frekdrikshåb Isblink på babord side - en mektig bre som strekker seg nesten helt ned til vannet. Grunt, grunt, farvann, men på kveldingen kom vi trygt frem til en nydelig ankringsplass kalt Avigait. På land lå en ti-tolv vakre må hus og vi kunne se og høre liv iland. Tok ned seilene og prøvde fiskelykken, men ikke så mye som et napp. 

Så med ett fikk vi besøk av en liten damebåt. De fortalte at det var dypt og fint i hele bukten og at vi kunne bruke bøye ¨fortøye i. Så trakk de frem sin egen fangst - en hel kasse med torsk på syv åtte kilo. Til oss ga den største og så var de avsted. Dermed ble det fersk torsk med lever og bacon smør til kvelds. Idag blir det rester i ovnen med fiskeboller og erter og ost på toppen. 

Grønland er herlig og menneskene her bare blide, gjestfrie og gavmilde. Hele turen har så langt vært en lise for sjelen.
Nå er det torsdag, klokken er ett og vi er på vei videre sørover. Fremdeles i innerled.

Bilder fra skipperen 21/7:

Utsikten tll havna der «Iolaire» ligger, Fiskenæset

Terrasse på Grønlandsk

Fra skipperen 19/7:

Posisjon lørdag 18/7 kl 2345 UTC 63.36 N 52.03 W

Full fart sydover fra Maniitsoq (Sukkertoppen)via Tovqussaq (Det Teltlignende), en topp som Tore og jeg besteg - ikke mer enn drøyt 500 meter høyt men luftig nok for gamle landkrabber. Akkurat plass til oss begge på eggen i vindstille og strålende sol. 

Vi mener bestemt vi så isbjørnspor i snøen på vei opp  - ok da, det kan ha vært noe annet - men det ga oss mye spenning for oppstigningen var ulendt og vår imaginære bjørn lå selvsagt på lur bak hver sten. 

Edvard passet skuta og satt klar med biff - hva skulle ufaglærte som Tore og jeg gjort uten Edvard ombord... - med andre ord en ren luksusferie for tiden, vi har funnet en rytme som passer oss alle; ja, vi-ligger-her-en-dag-til-holdningen har festet seg, vi får masse søvn, flotte turer til fjells, tid til fordypning i stedene vi besøker og ikke minst tid til bok. 

Men nå må jeg slutte for akkurat nå stirrer jeg intenst på radaren under dekk. Vi durer avsted i 6-8 knop med spridd fokk og tåke på vei mot en bygd som heter Fiskeneset, Edvard styrer og vil vite om det er flere isfjell på kurs. De vil vi nødig ha nærkontakt med. Radar er bra greier.

Posisjon 18/7 kl 2345 UTC:

VENDEPUNKTET

Tore skriver 16/7:

Mandag 13. juli fikk vi en fin innaskjærs seilas fra Tovqusak til Maniitsoq som er en av Grønlands større samfunn med ca. 3.000 innbyggere.  Husene og større boligblokker klamret seg til de bergknattene som ennå ikke var sprengt bort.  Livlig indre havn med små og store fiskebåter og moderne fiskeforedlingsanlegg.  Ellers alle fasiliteter.  

Øya med samme navn ver kupert med store kløfter og vi gikk fine turer.  Vi kjente oss som de eneste turister i byen og fikk høre at på vinteren kom turistene da stedet er base for heliskiing lenger inne i landet. 

Grønlenderne selv fyker opp og ned langs kysten fra de enkleste til tildels flotte motorbåter.  Alle er hyggelige og hjelpsomme og vi har ikke sett fyll.

Efter 2.5 døgn i Maniitsoq vender vi idag, torsdag 16. kursen sydover med  fortsatt behagelig temperatur, vinden imot, men Fritz sier den skal snu imorgen.

Wilhelms bilder 15/7:

 

Dette er også Grønland

På vei nordover langs Grønlands vestkyst

IOLAIRE og nedlagt fiskevær

Fra en fjeltopp igår

Isfjell underveis

Per Axels bilder fra 3. Etappe:

 

Gult på Grønland

Ikke enkelt å komme gjennm isen

Frisk seilas mot Julianehaab

Ikke bare is, hval og tåke

Propellaksel i trøbbel, skipperen må bade

Isfjell i dimman

Blåis

Kim lykkelig til rors

Tøffe karer, godt kledd

Forskningsinnsats, måling av plankton

Endelig fiskeboller

Stille, stille

Godthaab - Nuuk

Fiskebåt om babord

Møte i isen

Hvalkjøtt anyone?

Some privacy please

Solnedgang ved Kapp farvel

Korrekt antrekk

Flytende katedral

Sjømenn går iland

Skipper på eget isflak

Posisjon 13/7 kl 1800 UTC:

Fra skipperen 13/7:

Posisjon mandag 13/7 kl 1800 UTC: 65.11 N, 52.25 W

Vinden er snill, vi har gått over til sakteseiling og sklir nordover langs kysten og lar fart være fart. Bra å gå sakte for her er farvannet urent, kartene dårlige og GPS`en upålitelig. Hustadvika og Rakkebåene blir rene motorveiene mot dette.  Et par ganger har ekkoloddet plutselig varlset om 1,8 meter der det står 20 i kartet. Vi stikker 2,0. 

 

Sakteseiling betyr mer tid til utforskning av små forlatte bygder underveis mot Manitsoq som later til å bli seilasens vendepunkt.

 

Igår fant vi en flott naturhavn med 5 meters dyp, flotte fjell med vinterfrakken på, en liten foss og et forlatt fiskevær. Vi brukte et par timer på vandring inn og ut av husene, diktet oss inn i levd liv - en kjøkkenbenk, en dør som slår, en seng - og forsøkte å finne svaret på hva alt det flotte jernskrammelet rundt omkring en gang var brukt til. Her luktet det fordums overskudd og storsatsing. Men her som ellers; grunnlaget ble borte enten det var fisken som forsvant eller moderniteten som lokket. Naturen var i hvert fall i full gang med å slette alle spor. Det er rart, men forfallets estetikk blir man aldri lei. Her er det mye av den.

Posisjon 11/7 kl 1130 UTC:

Fra skipperen 11/7:

Posisjon 11/7 kl 1130 UTC: 64.10 N, 51.43 W

Etappe 3 fra Island til Nuuk/Grønland er fullført. Værgudene hørte våre bønner og IOLAIRE tilga oss når vi iblant overså en bølge eller to. Kim, Christopher og Per Axel er reist hjem - for en flott gjeng!! 

Tore og Edvard har mønstret på. Svenning måtte DESSVERRE stå over neste etappe på grunn av brist i en lårmuskel som skal opereres. Planen for neste etappe var å seile videre opp til Disko Bay, deretter over til Baffin Island på østkysten av Canada og derfra direkte tilbake til Kapp Farvel. Slik ville det blitt en rundttur. Men denne vinteren har vært spesielt kald og lang her borte og mesteparten av Davis-stredet mellom Grønland og Canada er fortsatt dekket av is. Det er derfor ikke mulig å komme inn til Baffin/Canada. 

Framfor å seile en uke helt nord til Disko Bay med retur samme vei til Kapp Farvel seiler vi idag nordover et par-tre dager til noen utvalgte havner vi er blitt anbefalt. Deretter vender vi sydover igjen og utforsker steder vi passerte på vei nordover fra Kapp Farvel til Nuuk - denne gang i ro og mak. Oppskriften blir passelige dagsetapper, fordypning i historiske steder,vandring i fjellet og masse tid. Alt vel ombord ellers. 

Du vil nok snart se noen flotte isfjell på bloggen. Ellers fyller dagene seg selv. Det er alltid noe vakkert, spennende eller storslått å se.  Vannprøver tas og plankton måles. 

Prosaiske ting som klesvask blir løst slik når man kommer til et sted med dusj: Ta på alle klær som skal vaskes - ni underbukser, 2 ullsteelongs og trøyer, 3 fleezegensere,vindbukse og ullgenser og til slutt to kjøkkenhåndklær som en slags turban på hodet - gå inn i dusjen og vask plagg for plagg mens de fortsatt er på og deretter deg selv når du til slutt er Adam.

Posisjon 8/7 kl 2150 UTC:

Per Axel skriver 8/7:

IOLAIRE går videre i Vest-Grønlands led og posisjonen tirsdag kl 21.50 UTC, er 62.32 N;50.24 W. Strålende vær fra avgang Frederikshåp i morges, svak vind fra sør-vest, så vi har liksom "seilt". 

Frederikshåp var en bekreftelse på de mange små kystsamfunnene her som trues av fraflytting og forfall. Ikke mange folk å se, hus står tydelig tomme. Fiskemottaket holder stand, men med mindre fisk og effektive maskiner, blir det færre arbeidsplasser. Stedet med den flotte havnen, de fargerike småhusene, kirken og museet har lav puls. Den stolte kulturen krymper. Ikke helt ulikt andre kystsamfunn. Men skulle du ha sansen for fiske og fangstliv under stor himmel og åpent hav, er det husrom og båtfeste til deg her. Det er såre vakkert.

Livet ombord er nå godmodig. Iolaire har svakere vinder, daffere seil og behagelige bevegelser - det er lun kystseilas. Vaktskiftene er mindre organinserte og nattesøvnen er gjenvunnet i rikelig monn. Og selv om vi tjener dårlig her, så lever vi fortsatt godt. 

Wilhelm har en tendens til å synes at havregryn til frokost og fiskeboller til middag hver dag, er greit. Forsåvidt sant, men det holder ikke for mannskapet på etappe 3. Vi handler store poser og insisterer på "levende" mat til middag. Og skipperen gliser ganske fornøyd når lammesteiken, lasagnen eller laksefileten kommer på bordet. Chris og Kim er racere på frokost-servering. Egg, sild, ferskt brød, marmelade, juice og kaffe sendes opp fra byssa. Bare en liten "guilty pleasure": peanøttsmør over og under geitost m/marmalade i 4 lag. Vi nyter det, ikke rart at vi holder vekta.

Isfjell er blitt en hovedattraksjon. Vi legger om kursen og seiler store omveier for å nå frem til disse utrolige formasjonene som kommer duvende i horisonten. De antar former og dimensjoner som fullstendig overgår fantasien. Det er en slags "flytende" blanding av Gaudi, Aku-Aku, Grand Canyon og Henry Moore. Skulpturer - hvite, rene og kneisende. De "svever" i sjøen fordi vannet vasker inn "sokkelen". Vi slutter ikke å måpe og å fotografere. Og når vi kommer hjem, skal vi nok plage dere med isfjellbildene våre. 

Kvelden faller på her nå, vi nærmer oss Ravn Storø, siste havn før Nuuk. Det skal bli middag, rødvin og kanskje landlov. Nok en etappeseier!!

Posisjon 5/7 kl 1330 UTC:

Fra skipperen søndag 5/7:

Posisjon 60.50 N, 47.58 W, Søndag - 1330 UTC

 I Julianehåp er det "Brettet" nede ved havnen som er samlingspunktet. Det er her fangsten leveres - fisk, sel,fugl og hval. Igår var det en vågehval - en rusk på flerfoldige tonn. Man kjøper gjerne 50 kilo i slengen.

 

Båtene som brukes til fangsten er åpne "landstedbåter" med forvokste påhengere. Hvalen blir partert der den skytes og kjøttet fordeles på båtene som er med. Så fraktes det til Brettet innpakket i gamle presseninger. Det blir jo mye blod.

 

Etter et par dagers opphold i denne største bygda på sørvest-Grønland sitter vi igjen med gode minner om en kjærlig og ærlig befolkning som har tatt skrittet inn i moderniteten men som fortsatt lever så tett på naturen at de ikke har veltet rett over i dekadensen. De er arbeidsomme og kvikke og svarer ikke til myten om grønlenderen som en tannløs alkoholiker.

 

Forleden gledet vi oss over å være med på en forrykende fest på "lokkalet" - et herlig sammensurium av unge og gamle som skjente rundt på dansegulvet med store smil til tonene fra det lokale rockebandet! I

 

går seilte vi videre innaskjærs og endte for anker i en flott naturhavn der en flokk reinsdyr gikk og gresset. Minnet litt om Finse.

 

Bilder følger når vi kommer til Nuuk på torsdag. Ikke mer datakapasitet igjen for noen av oss. 35 kr pr. Mb blir litt drøyt.

Posisjon 2/7 kl 2100 UTC:

Per Axel skriver 2/7i:

Drømmen er et isflak

Grønland her

Posisjon: Julianehåp 60.42N  46.02W
Tid: 2100 UTC

Eirik Raude var vel den første, men IOLAIRE følger hakk i hel. Bare ca 1000 år skiller oss. Vi føler derfor et aldri så lite brorskap med gamle Eirik i det vi torsdag 2. juli stevner inn mellom isfjell mot Julianehåp på Vest-Grønlands kyst. En praktfull seilas fra Island over Danmark-stredet og gjennom islabyriten rundt Kapp Farvel. 7 dager tok turen med gode vinder og en snill, men litt vimsete sjø. Iolaire har fått vise sine kvaliteter som ishavs-skute. Makan til elegant pløying av sjø og bølger! Iolaire setter seg i sjøen med slags suveren selvsikkerhet og danser seg elegant gjennom bølgene uten at de får festet grepet. Iolaire vinner, igjen og igjen. De myke, gode bevegelsene forplanter seg inn i oss og vi fryder oss over å være med på dansen. Herlig. 

Mannskapet på IOLAIRE er såre tilfreds, det er et usedvanlig "happy Ship". Vi utfører våre store og små oppgaver med det nødvendige alvor, men tøyser og ler såpass at skuta tidvis kommer ut av kurs og enkelte seil blir stående i en komisk, delvis tragisk stilling. Da tar Kaptein Wilhelm tak i oss og viser oss hva sjømannskap egentlig består i. Vi lærer noe hver dag og vår respekt for kapteinen bare stiger. Vi har jo hatt noen utfordringer underveis, men Wilhelm takler dem. Løs aksling, revnet storseil og pakk-is på alle kanter - slike situasjoner krever riktige beslutninger. Wilhelm tar dem og de er faktisk riktige, hver gang. 

Den STORE opplevelsen siste døgn har vært ferden gjennom drivisen sør-vest for Kapp Farvel. Isen er så mektig, så truende og lunefull, og samtidig så eventyrlig vakker. Man spøker ikke med isen. Det smarteste er å gå utenom, hvilket vi også har gjort. Men denne siste natt og morgen lot fullmåne og stille sjø oss gå gjennom områder med mektig og stålende, vakker drivis.
Vi smøg oss stille rundt isfjell, isflak og de utroligste isformasjoner og fintet oss gjennom til åpen sjø på den andre siden. Magisk stemning med et yrende liv av sel som jumpet i sjøen og stakk nysgjerrige snuter og svarte øyne opp mot båten.

Ja, vi fryder oss over dette gilde fellsskap og turen gjennom eksotiske farvann. Nå skal vi ta på oss penbuksa og ha landlov i Julianehåp. Et vakkert navn og Grønlands nest største "by". Kanskje får vi en dusj og kanskje vanker det en tre-retters middag i kveldingen. Vi gleder oss.

Posisjon 1/7 kl 1430 UTC

Fra skipperen 1/7:

Siden igår: Akterlig vind fra nordøst ga god fart det siste døgnet. Skodda lettet og der lå østkysten av Grønland - mektig og snekledd. Da vi nærmet oss den varslete isgrensen forsvant vinden. Det gjorde at vi i ro og mak kunne tråkle oss gjennom områder som krevde stor aktsomhet. Vi valgte til slutt å seile oss ut av og syd for drivisen - med god margin. Så kom en skikkelig sur natt. Mer tåke.

 

Idag onsdag, nå som vi snart har rundet Kapp Farvel, så dreier vinden til sydvest. Snakker om flaks!  Så for øyeblikket slører vi nordvestover og håper å komme til Julianehåp i morgen en gang - alt avhengig av hvor mye is vi må passere.

 

Høydepunktet siden igår var nok møtet med en sei-eller finnhval - vi er ikke sikre. De er rundt 15 - 18 meter lange. Den dukket opp og forsvant for plutselig å skyte opp som en rakett i sikkert 15 knop rett ved siden av og parallelt med båten mens den blåste og tutet og bar seg. Fantastisk !! Så ble den borte og viste seg ikke mer.

Halfdan skriver 1/7:

Til alle dere som følger IOLAIRE og dens ferd videre på bloggen:

Skriv gjerne kommentarer til innleggene.
Jeg vet at mannskapet setter pris på tilbakemeldinger i sin "firsomhet" ombord.

Som skipperen skriver så er det et enkelt liv, og som Øystein Sunde synger (litt omskrevet): Har du sett en bølge så har du sett dem alle.

Sett dere ned og send tilbakemeldinger!