Skipperen skriver 25/7:

Posisjon 61.10N  48.35W kl 1200 UTC

Vi nærmer oss Grønnedal, et slags Grønland i miniatyr med høye fjell, en isbre innerst i Arsukfjorden, en foss, moskus og vilt og en historisk norønn bosetting kalt Vestbygd. Mer moderne historie fra midten av 1800-tallet forteller om ekspansiv minedrift etter kryolitt som fikk strategisk interesse under 2den verdenskrig fordi USA hadde akutt behov for mineralet i fremstilingen av aluminium som igjen ble brukt til produksjon av jagerfly. For å sikre stedet etablerte de en base – Grønnedal – som huset opptil 2000 soldater. 

Nå er minen lukket, 200 hus fraflyttet og militærbasen lagt ned – en skam å bare forlate det slik mener enkelte som ser for seg at stedet kan benyttes til andre formål som turisme, moskusoppdrett, videre minedrift og base for klimaforskning etter modell av Ny Ålesund på Svalbard. Problemstillingen er typisk for Grønland og springer ut av klassisk senter-periferi problematikk. En årsak til utviklingen er kommunesammenslåing som her – i likhet med andre steder - lett fører til at overskuddet samles der det allerede har hopet seg opp overskudd fra før – i Nuuk, hovedstaden. 

Etter vår ferd sydover langs vestkysten har vi vært innom mange bygder og møtt et folk med stort engasjement for landet sitt. I 1982 markert Grønland for alvor at det er en selvstendig nasjon – det meldte seg ut av EF. Sammen med innføring av hjemmestyre 10 år før var dette starten på en grønlandisering av Grønland og det har utviklet seg en stolthet over å være grønlender. 

Dette har vi merket – man er opptatt av å bevare og videreutvikle den grønlandske kultur. Vi for vår del kan bare heie dem fram uten at vi kan gjøre stort annet enn å spre det gode budskap om at dette er et land vi lærer å verdsette mer og mer både på grunn av det blide, flittige folkeferdet, kulturen og naturen. 

Vi ser fram til møtet med Grønnedal som trolig vil gi ytterligere forståelse. Bilder følger så snart vi kommer til Julianehåp om noen dager.