IOLAIRE går videre i Vest-Grønlands led og posisjonen tirsdag kl 21.50 UTC, er 62.32 N;50.24 W. Strålende vær fra avgang Frederikshåp i morges, svak vind fra sør-vest, så vi har liksom "seilt".
Frederikshåp var en bekreftelse på de mange små kystsamfunnene her som trues av fraflytting og forfall. Ikke mange folk å se, hus står tydelig tomme. Fiskemottaket holder stand, men med mindre fisk og effektive maskiner, blir det færre arbeidsplasser. Stedet med den flotte havnen, de fargerike småhusene, kirken og museet har lav puls. Den stolte kulturen krymper. Ikke helt ulikt andre kystsamfunn. Men skulle du ha sansen for fiske og fangstliv under stor himmel og åpent hav, er det husrom og båtfeste til deg her. Det er såre vakkert.
Livet ombord er nå godmodig. Iolaire har svakere vinder, daffere seil og behagelige bevegelser - det er lun kystseilas. Vaktskiftene er mindre organinserte og nattesøvnen er gjenvunnet i rikelig monn. Og selv om vi tjener dårlig her, så lever vi fortsatt godt.
Wilhelm har en tendens til å synes at havregryn til frokost og fiskeboller til middag hver dag, er greit. Forsåvidt sant, men det holder ikke for mannskapet på etappe 3. Vi handler store poser og insisterer på "levende" mat til middag. Og skipperen gliser ganske fornøyd når lammesteiken, lasagnen eller laksefileten kommer på bordet. Chris og Kim er racere på frokost-servering. Egg, sild, ferskt brød, marmelade, juice og kaffe sendes opp fra byssa. Bare en liten "guilty pleasure": peanøttsmør over og under geitost m/marmalade i 4 lag. Vi nyter det, ikke rart at vi holder vekta.
Isfjell er blitt en hovedattraksjon. Vi legger om kursen og seiler store omveier for å nå frem til disse utrolige formasjonene som kommer duvende i horisonten. De antar former og dimensjoner som fullstendig overgår fantasien. Det er en slags "flytende" blanding av Gaudi, Aku-Aku, Grand Canyon og Henry Moore. Skulpturer - hvite, rene og kneisende. De "svever" i sjøen fordi vannet vasker inn "sokkelen". Vi slutter ikke å måpe og å fotografere. Og når vi kommer hjem, skal vi nok plage dere med isfjellbildene våre.
Kvelden faller på her nå, vi nærmer oss Ravn Storø, siste havn før Nuuk. Det skal bli middag, rødvin og kanskje landlov. Nok en etappeseier!!
Til Ioraire, kaptein og mannskap
SvarSlettDet er en glede å få følge dere!
Takk for flotte og ærlige reisebeskrivelser fra livet om bord i fantastiske farvann og landskap.
I går hadde jeg høytlesing fra bloggen - til stor begeistring. Tilrop som: "Dette er inspirerende!" "Gir frihet." "Åpner opp".
Vi takker og gleder oss til neste rapport.
Klem Jannicke
Ps
Åssen går det med forskningen
Jannicke