Edvard skriver 23/7:

Posisjon 62.13N - 49.50 W - 1415 UTC

Ja, radar er fine greier. Man finner isfjell og der hvor plotteren er helt på jordet - bokstavelig talt - viser radaren det sanne bildet av omgivelene. Vi hadde en fin bør sydover, men innseilingen var en smule utfordrende i skodda og tussmørket og vi tok også dybdemåleren til hjelp. Den viste selvfølgelig 3 meter hvor vi trodde vi hadde 50 meter vann undr kjølen! Vi tok ingen sjanser, men tråklet oss ut av uføret til vi fikk betryggende ekko fra den svarte boksen. 

Klokken fire om morgenen kom vi frem til Fiskenæset - en bitte liten havn med kun en liten brygge hvor det lå to fikebåter. Vi fortøyde på utsiden og nøt ankerdrammen som aldri før. Her ble vi hele neste dag og gikk på tur og provianterte. Morgenen etter kom «Lady Dana» sigende inn og la seg utenpå oss. En van de Stadt båt som Tore hadde seilt i lag med fra St. Petersburg til Arkhangelsk. Siden den td hadde båten klart å seile rundt Nordpolen. Liten verden på alle måter.

Dagen etter seilte vi innerleia sydover i strålende vær. Det er som å seile i Steigen. Av og til var dybden nede i to meter og vi hadde av og til noen i masten for å se grunnene før vi traff dem. Etter åtte timers bedagelig seilas og storslått natur fortøyde vi i bøya på Ravns Storø - et nedlagt færøysk fiskevær. Flott havn. W. og T. på land, Edvard ombord med middagsmatlaging og ny besettende roman - GLØR av Sandor Marai. Perfekt lektyre på seilas med kun de beste venner.

Onsdag formidag fortsatte vi på Innerleia. Man må være poet for å beskrive det vakre landskapet, så jeg skal ikke en gang forsøke, men hele turen var et bad for øyet. Med ett untak, midt i det aller smaleste sundet støtte vi på en strandet Kaskelot Hval på ca fjorten meter. Vet ikke om den hadde drevet i land eller grunnstøt og dødt. Uansett var det et trist skue å se en så prektig skapning ligge i fjæra og råtne.

Lenger syd fikk vi Frekdrikshåb Isblink på babord side - en mektig bre som strekker seg nesten helt ned til vannet. Grunt, grunt, farvann, men på kveldingen kom vi trygt frem til en nydelig ankringsplass kalt Avigait. På land lå en ti-tolv vakre må hus og vi kunne se og høre liv iland. Tok ned seilene og prøvde fiskelykken, men ikke så mye som et napp. 

Så med ett fikk vi besøk av en liten damebåt. De fortalte at det var dypt og fint i hele bukten og at vi kunne bruke bøye ¨fortøye i. Så trakk de frem sin egen fangst - en hel kasse med torsk på syv åtte kilo. Til oss ga den største og så var de avsted. Dermed ble det fersk torsk med lever og bacon smør til kvelds. Idag blir det rester i ovnen med fiskeboller og erter og ost på toppen. 

Grønland er herlig og menneskene her bare blide, gjestfrie og gavmilde. Hele turen har så langt vært en lise for sjelen.
Nå er det torsdag, klokken er ett og vi er på vei videre sørover. Fremdeles i innerled.